Landslagspausen gir Manchester City-trener Enzo Maresca tiltrengt tid til å løse de voksende problemene i troppen. Etter en drømmestart med en klubbrekord på sju seiere på rad i begynnelsen av Premier League-sesongen, har City tapt tre kamper på rad. Laget er nå seks poeng bak serieleder Arsenal, som ser suveren ut i jakten på å forsvare tittelen.
Italieneren overtok etter Pep Guardiola i sommer. I september ble City funnet skyldig i brudd på Premier Leagues økonomiske regler, og klubben har fortsatt å spille mens den venter på utfallet av ankesaken. Med mulige sanksjoner som henger over klubben, er spørsmålet om den svake formen skyldes psykologiske problemer, eller om Maresca må løse taktiske utfordringer.
Usikkerheten tærer på
Sportspsykolog Dr. Paul McCarthy har 25 års erfaring fra toppklubber i England, Skottland, Tyskland og Frankrike. Han jobber med spillernes personlige og profesjonelle liv, og mener begge deler påvirker prestasjonene på banen. Når situasjonen blir forstyrret, må man «sette sammen puslespillet».
«Spillere er som alle andre. De snakker om det som skjer i livet deres og om aktuelle ting, særlig når det gjelder usikre hendelser», sier McCarthy.
Han forklarer at mye prat, rykter og historier over tid kan svekke laget. Dersom tapene hoper seg opp, blir den kollektive troen svakere.
«Kollektiv tro er et lags tro på at de kan gjøre det som kreves for å vinne. På grunn av suksessen tidligere, blir den ofte rystet litt når det kommer tap etter hverandre.»
City var først suverene på toppen etter en feilfri start, men har nå falt til tredjeplass, bak både Arsenal og Brighton. Etter dommen i landslagspausen vant laget først sin første kamp tilbake, mot ti-mannslaget til Liverpool på Anfield. Deretter slo City Ipswich på Etihad Stadium med knapp margin. Siden har laget tapt for Aston Villa, Brighton og Nottingham Forest. Der har defensive svakheter og individuelle feil blitt dyrt.
I de første sju kampene slapp City inn null mål på grunn av individuelle feil. I de tre siste kampene har fire feil fra spillere bidratt til mål. City har sluppet inn 13 mål på ti seriekamper, det høyeste på dette stadiet av en sesong siden 2008–09, da laget slapp inn 16. Det har reist spørsmål om defensiv stabilitet.
Når McCarthy blir spurt om usikkerheten rundt ankeprosessen kan påvirke fokus og konsentrasjon hos spillerne, svarer han: «Ja, det ville vært en helt naturlig menneskelig reaksjon.»
«Når folk er usikre på fremtiden sin, fører det til en følelse av å miste kontrollen. Usikkerhet er ofte mer stressende enn dårlige nyheter, og forskningen viser det. Mens man venter og ikke vet utfallet, er man usikker på hvor man står, og mange føler at de mister kontrollen. De kommer på trening, de spiller kampene sine, men det ligger utenfor deres ansvar.»
Midtbanen under press
Maresca brukte under sin tid i Chelsea en 3-2-2-3-formasjon i oppbygging, der en spiller rykket opp og skapte en 3-1-6-formasjon. Han forklarte at seks angripere var en taktikk han hadde brukt mot Inter for å overtalle forsvaret deres på fem.
I år har han tatt i bruk 3-1-6-formasjonen mer fast. Han har byttet en defensiv midtbanespiller mot en ekstra offensiv midtbanespiller. Et lag fullt av kvalitet kan ha god grunn til å spille mer offensivt og påtrengende, men resultatet avhenger av hvilke ferdigheter spillerne har.
Elliot Anderson er den største åpne spørsmålstegnet. Han er naturlig nok en mer løpende midtbanespiller, og bruker sin fysikk for å vinne ballen. I Nottingham Forest forsvarte han intenst, presset høyt og bredt, og bidro i angrep. I år har Maresca og staben forsøkt å forme ham til en mer defensiv midtbanespiller etter at Rodri forlot klubben i sommer. Å lære denne rollen tar tid, slik det også gjorde for Rodri da han kom til klubben.
Det er ikke problematisk i seg selv å trene en spiller til en nøkkelrolle. Likevel har City i den siste tiden fremstått mer sårbar midt på banen. Anderson har imponert totalt sett, men han har fulgt sin naturlige tilbøyelighet og forlatt sin posisjon for å presse eller følge motspillere, ofte for å vinne ballen tilbake. Smarte motstandere har utnyttet dette ved å trekke ham ut av posisjon før de spiller ballen gjennom midten.
Når City presser høyt og ofte mann-mot-mann, må Anderson dekke mer område. Partnerne hans på midtbanen mangler fysikken som trengs for å støtte ham.
Når City har ballen, gjør Enzo Fernandez, som ofte er en av de tre midtbanespillerne, hyppige angrepsløp uten ball inn i det siste tredjedelen av banen. Da kan City ende opp med så få som to eller tre spillere bak ballen. Det gir motstanderne gode muligheter til å kontre dersom de klarer å bryte det første presset.
I en situasjon mister City ballen. Anderson er trukket ut til siden, mens Fernandez på den andre siden blir stående høyt og over ballens linje. Det etterlater City sårbar midt i banen.
For Maresca handler problemet mindre om formasjonen og mer om at laget mister ballen i utgangspunktet. Etter tapet mot Forest sa han: «Dere slipper inn overganger når dere mister ballen, og når dere ikke vinner dueller.»
Bakre rekker og ballfølelse
Det finnes også bekymringer knyttet til spillerne bak Anderson. Gianluigi Donnarumma er ikke kjent som en keeper med stor evne til å spille ballen. Forsvarerne er brukbare med ballen, men har gjort kostbare feil under press når laget spiller ut bakfra, også denne sesongen.
City har fire spillere i eller bak ballen før Josko Gvardiol mister ballen. Nottingham Forest, som har fire angripere selv, scorer etter denne tapte ballen.
Guardiola løste mye av dette i fjor ved å la midtbanespillerne ta større ansvar for å spille ballen. Tapet av Rodri og særlig Bernardo Silva, som trakk seg ned og tok City fra egen målstolpe og inn på midtbanen alene, har gjort problemene tydeligere.
Anderson er god, men han kan ikke alene løse oppbyggingen slik Bernardo Silva gjorde. Ayyoub Bouaddi kan kanskje brukes på denne måten. Vi så ham mot Brasils press under verdensmesterskapet.