Bradley Barcola forteller i et eksklusivt intervju at han ikke er på sitt beste ennå, til tross for at han kom til Liverpool fra PSG i en overgang til 123 millioner pund. Han mener formen blir bedre for hver kamp, etter en tung start på Anfield.
Dyre signeringer trenger ofte tid før de finner formen i en ny klubb. Det vet flere i Liverpool om.
Fra et rom ved Liverpools treningsanlegg, AXA, kan man se noen av klubbens store stjerner gå av banen etter en restitusjonsøkt. Det er en enorm mengde angrepskraft. To av dem er Alexander Isak og Florian Wirtz, som kom i avtaler som til sammen kan nå 241 millioner pund. Men det er fortsatt for tidlig å si hvordan det går med dem. Isak har først nylig begynt å levere de målene alle har ventet på, mens mange mener Wirtz ennå ikke har kommet i gang på Merseyside.
I år er Barcola den siste store angrepssigneringen, nå for 123 millioner pund. Den trege starten på Anfield vakte likevel kjente bekymringer knyttet til nylige kjøp.
Trege uker, så lys i enden av tunnelen
Etter overgangen klarte ikke Barcola å score eller legge upp et mål i sine første 10 kamper for klubb og landslag denne sesongen. Så kom de første lovende tegnene. Han scoret tre mål i Liverpools suverene seier over LASK i Mesterligaen, og fulgte opp med to målgivende pasninger i seirene over Brighton og Brentford.
I den siste kampen fikk han ikke til noe mål mot Arsenal. Likevel skapte han store problemer for Premier League-mesterne med sine løp i første omgang. Isak og Wirtz kom ikke like raskt i gang. Så spørsmålet er om Barcola nå begynner å levere på den tunge prislappen.
«Nei, jeg synes ikke jeg er på mitt beste ennå», sier Barcola. «Dere har ennå ikke sett den beste versjonen av meg.
I tillegg jobber vi med lagkameratene mine, slik at de kan utnytte styrkene mine best mulig.
Så ja, jeg tror at når vi virkelig utvikler den forståelsen, blir ting mye bedre. Og jeg synes det hele tiden blir bedre.
Folk begynner å forstå spillestilen min mye bedre. Jeg synes det går mye bedre.»
Press og store skygger
Etter at Isak kom som den dyreste britiske overgangen i fjor, og Wirtz kom til Liverpool som den store gullgutten i tysk fotball, har Barcola kommet under andre og kanskje mer beskjedne forhold.
Han er den viktigste angrepssigneringen etter at Mohamed Salah forlot klubben i sommer. Salah preget Anfield med sin verdensklasse-evne og leverte titler. Barcola kom til Liverpool som to ganger på rad europamester med Paris Saint-Germain.
Når slike signeringer blir gjort, følger forventninger, og de fører til press. Men Barcola sier at han ikke kjenner på noe av dette, verken på grunn av prislappen eller Salahs skygge over klubben.
«Først og fremst var det ikke jeg som bestemte overgangssummen», sier han. «Så det har ikke vært mitt problem.
Når det gjelder Mo Salah, er han en legende her. En stor en. Han har gjort store ting for klubben, og for det har jeg enorm respekt for ham. Men jeg føler ikke noe press i det hele tatt.
Jeg er ikke Mohamed Salah, så jeg skal prøve å bidra med alt jeg kan for klubben og sette mitt eget preg på historien. Jeg føler ikke noe press om det.»
De siste ordene virker treffende. Barcola har allerede oppnådd mye i karrieren og var med på å vinne det europeiske prisen, kronen på verket, med PSG, ikke én gang, men to år på rad. Men hvor stor rolle spilte han i den suksessen sammenlignet med andre?
Reserve i Paris
Barcola ble ofte brukt som en slags reserve i Luis Enriques system. Den franske vingen var fast i den nasjonale ligaen, og bidro til ligatitlene, men i de store Mesterliga-oppgjørene mot de beste lagene måtte han ofte nøye seg med benken.
Konkurransen var tøff. Han måtte se seg slått av Ousmane Dembélé, Kvicha Kvaratskhelia og Désiré Doué, og foran Fabián Ruiz, Vitinha og João Neves. Det er ingen skam i det. Men det forklarer hvorfor han takket nei til en ny kontrakt med klubben, ønsket en ny utfordring og til slutt dro videre.
«For meg var det riktig tidspunkt å forlate PSG», forteller han. «Jeg hadde så mange gode år der, og jeg vant utrolig mange trofeer. Men tiden var inne.
Det var ganske vanskelig, for der var det en ekte familie. Vi hadde bygget noe veldig spesielt sammen. I tillegg var det svært vanskelig å dra og si farvel til lagkameratene mine. Men til syvende og sist er det bare slik fotball er.
Når en klubb som Liverpool ringer, er det flott. Jeg tvilte ikke en sekund, og jeg visste bare at jeg måtte komme hit. Jeg er glad for å være her, og jeg håper det går bra med PSG.»
Tålmodighet må til
Barcola vant nesten alt med PSG forrige sesong, men i Liverpool kan det være nødvendig med litt mer tålmodighet. Andoni Iraola har tydelig løftet Reds etter den mangelfulle siste sesongen under Arne Slot. Likevel har tapene mot Manchester City og Arsenal på Anfield vist hvor langt laget fortsatt er fra eliteklassen.
Tapet 0–1 mot Arsenal i helgen gjorde at Liverpool ikke fikk et eneste skudd på mål hjemme. Det er første gang det skjer siden Premier Leagues statistikk ble registrert. Laget ligger nest sist i ligaen når det gjelder store sjanser skapt denne sesongen. Hvis Arsenal representerer nivået som kreves, har Liverpool mye arbeid igjen.
Skal forventningene dempes nå? «Nei, jeg tror ikke det har endret målene for sesongen», sier Barcola. «Jeg synes vi burde ha gjort det bedre i en kamp som denne. Vi hadde sjansene til å score, til og med til å vinne kampen.
Jeg tror vi må jobbe med å kontrollere kampene bedre og spille mer fotball. Ofte, når vi er i en slik kamp, ender vi opp med lange baller. Men etter min mening bør vi prøve å holde ballen på bakken mer, for vi har spillere med kvalitet til det.
Vi var veldig skuffet etter kampen, men vi vet hva vi må bli bedre på. Vi kommer ikke til å gi opp. Vi vet at andre lag vil miste poeng. Så det er opp til oss å være konsistente helt til slutten av sesongen.»
Barcola og lagkameratene må altså tilbake på treningsfeltet. Det er mye arbeid som gjenstår.
Crystal Palace – Liverpool
Søndag kl. 14.00 (sparket kl. 13.00 norsk tid). Liverpool spiller Fenerbahçe i Mesterligaen på onsdag.