Bruno Fernandes har hatt en merkbar formnedgang, og Manchester United sliter med å få fart i spillet denne sesongen. Spørsmålet er nå om Michael Carrick bør sette kapteinen på benken før returkampen mot Leeds. Kampen på Elland Road spilles søndag klokken 14.00.
Dagen før Uniteds reise til Atlético Madrid i Mesterligaen kom klubben med en uttalelse om kapteinen. Der ble det snakket om en “skade-plage”, men det ble understreket at det “ikke var noe å bekymre seg for”. Hans prestasjon den kvelden tydet på noe annet.
Kanskje var henvisningen til en skade ment å dempe kritikken som har begynt å ramme vinneren av fjorårets pris som ligaens beste spiller. Formen hans har blitt et uventet problem for Carrick, og den speiler hvor Manchester United står mer generelt.
Fernandes har så ofte vært Uniteds redning, men nå er han lagets største bekymring. Problemet er at når han ikke bidrar offensivt, gir han nesten ingenting annet. Det er klart at det ikke er den 32 år gamle portugiseren sin rolle eller styrke å være tøff uten ball. Men Uniteds skjørhet gjør at laget heller ikke har råd til passasjerer.
Bruno Fernandes har nå spilt fire ligakamper på rad uten mål eller målgivende pasning, den lengste rekken hans siden han gikk sju kamper uten på april og mai 2025.
Er det for tidlig å trykke på panikkknappen?
Å sette Fernandes på benken ville være et djervt grep fra Carrick. Spørsmålet er først hvem som skal erstatte ham. Mason Mount er det nærliggende valget. Matheus Cunha kan også spille på plassen bak angriperne. Begge ville vært eksperimentelle valg i urolige tider. Turen til Leeds på søndag blir regnet som en kamp laget må vinne.
Carrick må også veie betydningen av å benke sin talsmann, Uniteds beste spiller og den personen som, gjennom all uroen, har vist seg å være den sanne representanten for Old Trafford-hjertet og tradisjonen.
Hvis et slikt valg slår feil, utsetter Carrick seg for enda sterkere kritikk. Det finnes ikke noe enkelt svar.
Sannheten er likevel at Fernandes har sett sliten ut hele sesongen. Kanskje var beina tomme etter VM i sommer. Kanskje spiller han på grensen til smerte. Mer sannsynlig er det at ansvaret tynger ham. Det uunngåelige lodd som følger med å spille for Manchester United Football Club.
Denne kreative spilleren er sliten. Sliten av å være den eneste tråden med positivitet. Sliten av at prestasjonen hans er så tydelig knyttet til resultatet i kampene. Og som kaptein må han stå til ansvar overfor mediekritikere når resultatene ikke er tilfredsstillende.
“Kanskje de må ta Bruno av banen, for han har ikke en god kamp,” sa tidligere kaptein Wayne Rooney i pausen i Madrid. Likevel: Hvis Carrick skulle satse på én spiller for å tenne gnisten og skape det kvalitetsøyeblikket som trengtes for å komme tilbake i en hard kamp på Metropolitano, ville det vært Bruno.
Fernandes har spilt 96 prosent av alle tilgjengelige minutter under Carrick. Han er bare byttet ut tre ganger, mot Manchester City, Liverpool og tirsdagens kamp i Atlético, og alle byttene kom etter 81. minutt. Han er bare satt på benken én gang, i ligacupen mot Brighton i september. Carrick klarer rett og slett ikke seg uten ham.
Men sjefen vil være den første til å se formnedgangen hos kapteinen. Utover produktiviteten, for det tok Fernandes hele 23 minutter å fullføre sin første pasning mot Tottenham forrige helg, er kroppsspråket like lite hjelpsomt. Alle de vante gestene er tilbake: en utblåsning av frustrasjon i fysisk form.
Han viste hele registeret i Madrid. Hendene for ansiktet. Hendene på hodet. Hendene på hoftene. Og til slutt hendene samlet i klapping for en sliten supporterskare, hvis energi og tålmodighet med det de ser på, ser ut til å bli stadig tynnere.
Dypere problemer
Alt dette bringer naturlig nok dypere problemer frem i lyset, oppsummert av et ekstraordinært utbrudd fra Lisandro Martínez på tirsdag. Kommentarene hans, der han kritiserte klubbens ledelse, gikk viralt like raskt som de ble sagt.
I bunn og grunn sa Martínez bare det de fleste observatører mener er sant. Manchester Uniteds tropp mangler talent og bredde til å spille tre kamper i uken. Fernandes’ form er et symptom på nettopp det.
Mens den ene siden av Manchester blir (med rette) revet i filler for å bruke for mye penger, blir den andre siden anklaget for å bruke for lite. Det er ikke Carricks feil, men svikten til det Martínez treffende kalte “oppe”. Manglende vilje til å investere utover et snevert fokus på defensive midtbanespillere, blir nå synlig på banen. Den fysiske belastningen merkes tydeligst hos dem som spilles for mye som følge av dette. Men håpet og optimismen som prega sesongens start, har også raskt forvitret.
Taper laget mot det kampherdede Leeds på Elland Road i helgen, vil full krisemodus ta til. Daniel Farke vil prøve å spille på nettopp den sårbarheten. Og hvorfor skulle han ikke det? Leeds går inn i kampen foran United på tabellen for første gang siden september 2002. Få Premier League-motstandere er mer fristende akkurat nå.
For hvis Bruno Fernandes ikke klarer å løfte Manchester United ut av sin egen dårlige form, hvem skal da gjøre det?